Knock-Out Greg & the Injectors

Knock-Out Greg & the Injectors

Fra munnspill til gitar

Svenne Zetterberg lener seg tilbake i stolen. Han tar fram gitaren, og legger frem et par munnspill og putter dem i jakkelomma. Vi befinner oss på skolen i svenske Gnesta, en liten by i Södermanland ikke langt fra Stockholm, en gang på 1980-tallet. Svenne er på skoleturne, og demonstrerer bluesmusikk for elevene. Både på gitar og munnspill. I salen sitter blant andre 14-årige Greger Andersson og lytter med svære ører. – Dette var tøft, tenker han. Spesielt likte han Svennes måte å spille munnspill på. Det var akkurat som bluesartistene han hadde hørt på radio og på plate. Svenne fortalte om de store amerikanske bluesnavnene som Howlin’ Wolf, Muddy Waters og Robert Johnson. Historiene og musikken gikk rett inn i Greger. Der og da fant Greger ut hva han skulle satse på. Han skulle bli bluesmann! Han ville bli en munnspillende bluesmann med eget band.

Dagen etter fikk Greger, eller Greg som han ville kalle seg, tak i en plate av Johnny Winter. Denne plata førte ham videre til Muddy Waters og Little Walter. Han øvde og øvde på munnspill og gitar. En periode likte han gitaren bedre enn munnspillet. Så ble det omvendt. Han solgte til og med gitaren. Så ble det på tide å spille ute blant folk. Knock-Out Greg & Blue Weather ble en realitet. Det ble etter hvert masse spillejobber, både i Sverige og Norge. Deretter fulgte store deler av verden, og i kjølvannet av spillejobbene fulgte seks plater som fikk gode kritikker. Men etter 20 år på veien ville Greg ta en pause. Han trengte det. Resten av bandet startet bandet Palookaville mens Greg kulte ned og startet båtbygging! Men han kulte ikke lenge nok til å bli helt iskald. Etter hvert vokste lysten til å dra på veien igjen, og Knock-Out Greg and the Jukes ble født. Og denne gang satset han kun på munnspill og vokal sammen med trommis, bass og gitar. Men dette var ikke nok for Greg. Han lyttet mer og mer til både soul og country, og startet derfor Knock-Out Greg & the Injectors. Og det er nettopp dette bandet vi får høre på Hell i september. Med trommer, bass og to saksofoner, gitar og seg selv BÅDE på munnspill og gitar, bare må dette bli bra.

Vi har møtt Greg på mange festivaler siden midt på 1990-tallet. Den trivelige svensken er alltid i god form spillemessig. Han mikser jump, soul, 50 tallets r&b og ren Chicago-blues, og han gjør alle stilartene særdeles godt. Det skal derfor bli ekstra hyggelig å møte mannen fra Gnesta igjen, for det ryktes at han er i storform. Og dette møtet gleder vi oss til!!

Jan Erik Moe